Om kunstverket

Grete Nash (f. 1939 - d. 1999) introduserte rakukeramikken i Norge, og gjennom sitt mangeårige virke som keramiker, sin evne til å dele av sin kunnskap og dyrking av det ekspressive og spontane bidrog hun til en fornyelse av den norske keramikken fra 1970-årene og fremover. Grete Nash spesialiserte seg på store fat og lot seg ofte inspirere av naturen. Andre arbeider dekorerte hun med ekspressive penselstrøk i sterke farger, ofte med en malerisk karakter.

Nash studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Etter diplomeksamen ble hun ansatt som designer ved Den kgl. Porcelainsfabrik i København, hvor hun sammen med en gruppe kvinnelige keramikere bidrog til fornyelse av fajanseproduksjonen. Et opphold i USA 1966–72 fikk stor betydning. Gjennom Warren MacKenzie ved University of Minnesota (1970–72) kom hun i kontakt med den japanske rakukeramikken. Det var særlig prosessens grad av uforutsigbarhet og spontanitet som tiltalte henne: Brenningen foregår ved lavere temperaturer enn vanlig, og den glødende gjenstanden tas ut av ovnen når glasuren har nådd smeltepunktet. Ved hjelp av organisk materiale som sagflis hindres tilførselen av oksygen. Den raske nedkjølingen gir en krakelert overflate og ofte en metallisk glød i glasuren. Flammene som avsetter seg på overflaten, forsterker et dramatisk og spontant uttrykk.