Om kunstverket
Skule Waksvik (1927-2018) var norsk billedhugger og brukte i hovedsak motiver fra naturen, dyr og kvinner. Waksvik tok sin utdannelse på Kunstskolen i Trondheim (1947). Académie de la Grande Chaumiére i Paris under Leopold Kretz og Statens Kunstakademi i Oslo under Per Palle Storm (1947-1949). Waksvik ble i 2007 utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden.
Waksviks kunstneriske virke er svært omfattende. I et intervju med Aftenposten fra 2016 sier han selv at det står flere hundre skulpturer fra hans hånd over hele Norge. Og det kan nok veldig godt stemme. Også i Kristiansand har vi flere verk av Waksvik. Blant annet på Fiskå skole, Lovisenlund skole og Tordenskjoldsgate skole.
To rådyr er et verk fra Waksviks senere periode. Verket er likevel en god representant for hans tydelige stilistiske og rene uttrykk som han, på ulikt vis, har hatt med seg i hele sitt kunstneriske virke. Hans formspråk er så tydelig forenklet, men likevel så anatomisk godt balansert. Dyrene preges av en ro og tilstedeværelse i naturen. Vi, som betraktere, kan studere dyrene mer for deres formale kvaliteter enn en naturalistisk fremstilling.
Skule Waksvik (1927-2018) was a Norwegian sculptor who primarily used motifs from nature, animals, and women in his work. Waksvik received his education at the Art School in Trondheim (1947), Académie de la Grande Chaumiére in Paris under Leopold Kretz, and the National Academy of Fine Arts in Oslo under Per Palle Storm (1947-1949). In 2007, Waksvik was appointed Knight of the Order of St. Olav.
Waksvik's artistic career is extensive. In an interview with Aftenposten in 2016, he stated that there are several hundred sculptures attributed to him across Norway, which is likely accurate. Kristiansand also hosts several of Waksvik's works, including those at Fiskå School, Lovisenlund School, and Tordenskjoldsgate School.
Two Deer is a work from Waksvik's later period, yet it still represents his clear stylistic and pure expression that he carried throughout his artistic career in various ways. His artistic language is clearly simplified, yet anatomically well-balanced. The animals exude a sense of calmness and presence in nature. As observers, we can study the animals more for their formal qualities than for a naturalistic portrayal.
